onsdag 18. desember 2013


Den kalde krigen:

I denne oppgaven skal jeg fortelle om hvordan den kalden krigen oppsto. Etter andre verdenskrig var mange lettet, og tenkte at nå var krigen og uroheten over, men slik ble det ikke. FN ble til for å skape en verden uten kriger og konflikter. De var veldig opptatt av menneskerettigheter, og de som brøt dem skulle bli straffet. Men dessverre var ikke FN til stor hjelp når det brøt en ‘’tredje verdenskrig’’ ut igjen rett etter nesten 2.verdenskrig. denne krigen ble kalt den kalde krigen fordi den ikke førte til direkte kamper eller storkrig. USA og Sovjetunionen var nå omtalt som supermakter og utviklingen mellom dem preget verdenssamfunnet i etterkrigstida.I følge kilden: http://snl.no/Den_kalde_krigen oppsto det spenning mellom USA og Sovjetunion.

Det var mange som hadde ulike ideologier og politiske systemer en skulle styre etter og dette var også en av grunnene til at den kalde krigen brøt ut. Sovetunionen og dens allierte var på den ene siden, og ble kalt Østblokken. På den andre siden var det USA, vesteuropiske land og deres allierte som ble kalt vestblokken.

På den ene siden har vi USA og Storbritannia, på motsatt hold har vi Sovjetunionen. Forholdet mellom disse to partene var dårlig også før 2. Verdenkrig men de kjempet mot en felles fiende. Begge parter opprettet den forente nasjon, altså FN etter den 2. verdenskrig, men stolte forsatt ikke på hverandre. Når krigen var over og fienden bekjempet, var det ikke lenger noe grunn til å  beholde vennskapet. Dette er kanskje den viktigste årsaken til  den kalde krigen, men likeså har vi  en annen viktig årsak. Sovjetunionen hadde makt i Øst- Europa og innførte kommunismen der, det falt ikke i god jord hos briterne og amerikanerne. De liberalistiske landene i europa fryktet for at flere land skulle bli kommunistiske. I 1947 lanserte USA marshall hjelpen, den skulle bidra økonomisk til de landne som hadde blitt skadet av krigen, mot at landene var med i organisasjon og dermed sammarbeidet om fri handel i Europa. Dette likte ikke kommunistene, fordi staten skulle bestemme om priser, lønninger og hvor mye og hva som skulle importeres. Dermed presset sovjet øst- Europeiske land til å  takke nei, imens vest - Europeiske land takket ja. Det lagde en større grøft mellom USA og Sovjetunionen. Senere samme år var det borgerkrig i Hellas og Tyrkia, dermed tok kommunistene muligheten til å  ta over begge landene, dermed ønsket USAs president at de skulle blande inn og sørge for at kommunistene ikke kom til makter. Alt dette forursaket en kald stemning mellom landene, som heletiden rustet seg opp  til krig. Men begge hadde sett skadene etter 2. VK og gikk ikke i  krig.

Som i 1 & 2 verdenskrig og også idag, handler alt om hvem du er allierte med. Det er den viktigste årsaken til at den kalde krigen, var en global krig. Selv om USA og Sovjet aldri var i en direkte krig, støttet begge hver sine allierte i både Korea-, Cuba- og Vietnam - krigene. Korea krigen var en borgerkrig mellom Nord - Korea og Sør- Korea, begge hadde støtte hos enten Sovjet eller USA. Altså partene kriget en millitær krig gjennom alliansene sine. Vietnam krigen er et annet eksempel. Nord- Korea som var kommunistisk og ønsket å samle Vietnam under et slik styre, dette likte ikke USA. De satte store millitær mannskaper med moderne våpen for Sør- Koreas del. Det gjorde at Sovjet ga millitært og økonomisk støtte til Nord- Korea. 

På grunn av omstendigheter som er omtalt ovenfor er det vanskelig å  se på den kalde krigen, som nettopp som en kald krig, fordi det ble jo brukt våpen, selv om Sovjet og USA ikke kriget direkte, kriget de to landene indirekt gjennom andre land. Det er kanskje noe av bergrunnelsen til den langvare krigen. Det var aldri en direkte krig, og det var de allierte i hver part som kriget med hverandre


Kilder:

Tvedt, Knut Are & Tjelmeland ,Hallvard
http://snl.no/Den_kalde_krigen  "Den kalde krigen"  (7.12.2013)

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_kalde_krigen (sist endret 11. des. 2013 kl. 17:53.)

Okkupasjonstiden i Norge

Andre verdenskrig brøt ut i 1939 og varte til 1945. Gjennom tidene var det mange konflikter, men Norge forble nøytral under krigen. 9 april 1940 snudde det seg, tyske tropper angrep Norge.  Kong Haakon og regjeringen nektet å overgi seg, men etter to måneder klarte tyskerne å erobe hele landet.( Kilde: http://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig).  Det hemmelige kodenavnet for angrepet på Norge var Weserübung – Nord. (kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Norge_i_1940). I denne oppgaven skal jeg skrive om hvordan synet på okkupasjonstiden har endret seg med utgangspunkt med noen få kilder. Eksempler fra kildene, og hvorfor synet på okkupasjonstiden har endret seg.

Synet på okkupasjonstiden har forandret seg veldig mye. Dette på grunn av at man finner nye kilder med flere perspektiver slik kan en kan relfektere seg rundt temaet. Kildene er med på å vise oss flere sider av saken, og ikke kun en sak. Nedenfor har jeg tatt med sitater fra vedlagte kilder for å vise ulike synspunkter.

"Rett nok hadde vårt forsvar
kjempet en kort kamp mot overmakten. Men så, fra juni 1940, var krigen slutt.
En fredsavtale med Hitler lå rett rundt hjørnet. Man forhandlet i Oslo om å
komme til en ordning basert på fred!"
Dahl, Hans Fredrik (2013). “Krig eller ikke” publisert i Dagbladet
URL
http://www.dagbladet.no/2013/11/10/kultur/meninger/ideer/sondagskommentaren/hans_fredrik_dahl/30222786/ (22.11.2013).Sitatet sier oss at person/personene
har opplevd denne krigen på nært hold, og er derfor de skriver, ‘’ . En
fredsavtale med Hitler lå rett rundt hjørnet.’’, denne setningen alene sier oss
at dette var noen som hadde høye stillinger, og som kunne vite at en
fredsavtale med Hitler lå rett rundt hjørnet. Et annen sitat som styrker denne
påstanden er hentet fra:
Inn i atomalderen, Cappelen 1989 og sier følgende: «Selv om regjeringen hadde valgt å fortsette krigen mot tyskerne, ble det i de okkuperte områdene raskt inngått samarbeid mellom nordmenn og tyskere. Samarbeidet ble innledet før kampene i Norge var over. Flere tusen nordmenn tok arbeid på tyske anlegg.». Dette sitatet viser oss også at Norge kjempet for sin nasjon, men at de ville unngå krig. De gjorde sitt beste, men det var vel ikke til noe nytte, og de overga seg etter en kort stund. Disse to sitatene kan vi si prøver å fremstille Norge i et positivt lys, altså at de var tappere som kjempet i mot tyskerne.

To andre sitater viser oss noe motsatt, hvor Norge er litt mer pysete. Det første sitatet sier de følgende:"De
trengte aluminium for å vinne krigen, og møtte ingen motstand fra norske
industriledere. 
Snarere tvert
imot. Norsk historieskriving om andre verdenskrig har vært selektiv.
Jacobsen,
Hanne Østli (2013). “Tyske krigsplaner fikk norsk drahjelp” publisert av
forskning.no URL: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/353375 (22.11.2013). Man får en følese av at dette sitatet har blitt skrevet mye senere
etter krigen på grunn av setningen ‘’ Norsk historieskriving om andre
verdenskrig har vært selektiv.
’’ Et
annet sitat som viser hvor sløv nordmenns kamp var er sitatet som er hentet
fra:
Fossen, Erling (2008). “Motstand glorifiseres” Publisert i Aftenposten URL: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2822127.ece (25.11.2013) Og sier følgende:“Hovedgrunnen til at vi glorifiserer motstandsbevegelsen er for å dekke over den bedrøvelige norske krigsinnsatsen. Norges konvensjonelle krigføring var rett og slett latterlig svak. Forsvaret var i en bedrøvelig tilstand etter mange år med nedrustning, og besto i realiteten av skrapjern, tøyfiller og soldater som knapt visste foran og bak på et gevær. To måneder tok det å besette et land som er skapt for geriljakrig av afghansk merke. Det ulendte og spredtbygde norske territoriet er umulig å kontrollere. Enda verre er det at tyskerne bare trengte rundt 800 mann for å besette hovedstaden. [Det var ] (...) nok til å få hele regjeringen og hæren til å flykte med halen mellom bena. Knapt et skudd ble vekslet før de tyske soldatene marsjerte langs Karl Johans gate.”. Dette sitater gir oss også en følese av at dette har blitt skrevet etter krigen når de beskriver situasjonen den gang. Disse to sitatene viser oss at Norge var et lite land med ikke så mange ressurser og makt til å slå tyskerne.

Forskjellen mellom kildene er at de to første sitatene fokuserer mer på det positive ved Norge. Dette ved å vise at Norge kjempet for sin egen nasjon. De to siste sitatene er både konstruktiv og destruktiv, altså det er både positive og negative sider som kommer frem. Det var bra at Norge ikke ville kjempe for å skape konflikter, men på den andre siden ble de annsett på som tapre på grunn av et stort nedgang på en kort tid. Synet på okkupasjonstiden har endret seg på grunn av ulike informasjonskilder, disse har blitt skrevet ned på ulike tidsperioder.



Fossen, Erling (2008). “Motstand glorifiseres” Publisert i Aftenposten URL:  http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2822127.ece (25.11.2013)

Dahl, Hans Fredrik (2013). “Krig eller ikke” publisert i Dagbladet URL http://www.dagbladet.no/2013/11/10/kultur/meninger/ideer/sondagskommentaren/hans_fredrik_dahl/30222786/ (25.11.2013)

Jacobsen, Hanne Østli (2013). “Tyske krigsplaner
fikk norsk drahjelp” publisert av forskning.no URL: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/353375
(22.11.2013)

Inn i atomalderen, Cappelen 1989

søndag 3. november 2013

Hadde grusomhetene værrt unngått i 2.verdenskrig, dersom Hitler ble drept under 1.verdenskrig


I denne oppgaven skal jeg fortelle om hvordan nazistene kom til makten i Tyskland, og de viktigste årsakene til dette. Mange mener at årsaken til nazistenes maktovertakelse, 2. verdenskrig og Holocaust var Adolf Hitler. Hvordan ville historien ha vært dersom Hitler hadde blitt drept under 1. verdenskrig og aldri kommet til makten? Ville fortsatt 2.verdenskrig og krigens grusomheter ha skjedd?

Det var ulike ideologier om hvordan et samfunn skulle styres. Det var to sterke politiske bevegelser som truet demokratiet. Italia ble styrt uti fra den nasjonalsosialismens ideologi. Der satt Mussolini ved makten. Adolf Hitler fikk inspirasjon fra Mussolini. I året 1919 ble han medlem av et ørlite parti som ble kalt ‘’Nationalsozialistische Deutche Arbeiterpartei. (NSDAP).( Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008) Senere etter en stund ble Hitler lederen av partiet. Partiet lagde uniformerte og halvmilitære korps, og de såkalte stormavdelingene SA. Dette gjorde at retningen ble mer kjent. I 1923 forsøkte Hitler å gjøre statskupp i Bayern, men dette ble en mislykket kupp som førte til at folk lo av han, og ble fengselet.

I følge kilden ( Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008)  så fikk NSDAP 18,3 prosent og ble riksdagens nest største parti etter sosialistene i 1930. I juli fikk de 37,2 prosent, det  var det meste nazistene hadde oppnådd ved noe fritt valg. Hitler gjorde i all sin makt for å overbevise folket om å velge han, og den 30.januar 1933 ble han utnevnt til rikskansler.

Grunnen til at nazistene klarte å komme til makten var fordi Tyskland var i sine nedgangsttider etter 1.verdenskrig, og de trengte en leder som kunne forandre Tyskland til noe bedre. Hitler lovet mye, og derfor begynte folk å stole på han, og flere begynte stadig å stemme på han. Etter at Adolf Hitler kom til makten etablerte han altså det nasjonalsosialistiske diktaturet ‘’ det tredje riket’’ i Tyskland. Under hans ledelse forbød han han andre partier, og forfulgte alle politiske, ideologiske og kulturelle motstandere og personer som tilhørte minoriteten som var i mot han. Nasjonalsosialsitenes rasepolitikk ble også innført, og jødene og sigøynere ble forfulgt. Det var altså den ariske rasen som var best, de andre rasene var undertrykkende, og de ble forfulgt og drept.  Holocaust er betegnelsen på nazistens folkemord på jødene for og under den andre verdenskrig. I følge kilden: http://snl.no/holocaust ble mer enn 6 millioner jøder drept i utryddelsleirene i perioden mellom 1938-1945.

2. Verdenskrig var en krig som varte fra 1939 til 1945. Alle stormakter og de fleste nasjoner var inkludert. militære allianser, de allierte og aksemaktene ble dannet. I en total krig, satte alle land inn all økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser og det var ikke lenger noen skille mellom sivile og militære.

I 1935 startet Tyskland en opprustning de ikke hadde lov til, etter Versailles traktaten.  Året etter gikk tyske tropper inn i Rhinland, som var demilitarisert, det vil si at det ikke var tillatt å ha militære tropper i området.  I 1938, tok Hitler over Østerrike i Tyskland, samme år tok han også over Sudetlandet. Dette er delen av Tsjekkoslovakia hvor flesteparten var tyskere, han mente at den var nasjonalisme som fikk han til å erobre området. I mellomtiden var det full borgerkrig i Spania. I 1939 erobret Hitler resten av Tsjekkoslovakia, nå kunne ikke nasjonalismen være en begrunnelse lenger. Fordi Polen var det neste landet tyskerne ønsket å erobre, så garanterte Storbritannia og Frankrike for dens sikkerhet. Den 23. august 1939, ble en tysk- sovjetisk ikke- angrepspakt kunngjort. Under hemmelige forhandlinger lovet Tyskland Sovjetunionen frie hender i tidligere russiske områder som Finland, deler av Romania og de østlige delene av Polen. Til gjengjeld skulle ikke Stalin bry seg om hva Hitler gjorde i vestlige deler av Polen. På grunn av denne pakten, var han nå sikret mot innblanding av sovjetunionen, og forventet ikke at verken Storbritannia eller Frankrike skulle blande seg. 1. september gikk tyske tropper inn i Polen og 3. september erklærte Storbritannia og Frankrike Tyskland i krig.  Herifra nådde krigen til resten av verden.

Det er mange grunner til at 2.verdenskrig ble utløst. Versailles traktaten som rett etter 1.verdenskrig ga Tyskland skylden for hele 1.verdenrkrig, mange var misfornøyde pga dette og ville ta hevn. Andre grunner var ideologiene som ble dannet, det var mange som nasjonalister og ville vise landet sitt som det beste i verden. 

Dersom Hitler hadde blitt drept under 1.verdenskrig, og aldri kommet til makten. Ville fortsatt 2.verdenskrig og krigens grusomheter ha skjedd?!

Hitler var en av de utløsende faktorene som utløste andre verdenskrig, og var med på de grusomhetene som hendte, men Hitler var jo ikke alene. Han hadde millioner av vis med seg som delte de samme meningene som han selv. Etter 1.verdenskrig var verden preget av ideologier som facismen, nazistene og kommunistene. Det var veldig stor vekt på nasjonalisen, og borgerne mente at landet deres var best. Etter 1.verdenskrig ble Tyskland sett på som de største taperne og at de var grunne til hele krigen. De led av enorme tap samtidig som de måtte betale store summer. Misfornøyden var stor i landet, og det var ikke kun Hitler som var misfornøyd, men flere millioner. Hitler var kun en av de millionene som klarte å ta steget først. Jeg mener at 2.verdenskrig og dens grusommheter hadde skjedd også uten Hitler, for hendelsene i 1.verdenskrig hadde preget Tyskland veldig mye.Jeg mener også at Holocaust hadde skjedd uten Hitler, vi må tenke på at han ikke var alene, han hadde med seg mange tusenvis av folk, som uten hans hjelp, ville ha funnet på dette, men Hitler har definert en rolle i dette.  Holocaust var jo faktisk forfølgelse av alle som ikke kom under nasjonalismen, det var jo en stor folkgruppe som var tilhengere av nasjonalismen. Hitler hadde definitivt en stor rolle under 2.verdenskrig, men dette hadde skjedd uansett om det var hitler eller en annen som satt ved makten.
Kilder:
Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008

http://snl.no/holocaust

Hva var årsakene til revolusjonen og hvordan utviklet Sovjetunion seg på 1920-1930


A.    Hva var årsakene til Den russiske revolusjonen og hvordan utviklet Sovjetunionen seg på 1920 og 1930-tallet?
I denne oppgaven skal jeg fortelle om to sterke bevegelser under mellomkrigstiden, som er kommunismen og fascismen. Hva som var årsakene til den russiske revolusjonen og hvordan sovjetunionen utviklet seg på 1920 og 1930-tallet.Det er to forskjellige sterke ideologier \, men har samtidig mye til felles. Idelogiene oppsto i en rekke land. Fascismen er en idelogi som legger vekt på nasjonalismen, og har en sterk leder som styrer landet. Det samme har kommunistene, og som oftest har de fellestrekk for hvordan de skal de styre et samfunn på. De tar i bruk plan økonomi pg propaganda. Det er også en totalitær stat som er antidemokratiske.
Etter mye misnøye i Russland førte det til revolusjon. Den første verdenskrig var en viktig årsak til revolusjon i Russland. Det gamle, autoritære og inneffektive tsarstyret med millioner av dårlig utstyrte bondesoldater som maktet ikke å føre en moderne krig. Det var matmangel i landet, og mange var lei av situasjonen. Den russiske revolusjonen i 1917 var en politisk bevegelse i Russland som endte med at den provisoriske regjeringen erstatteet tsaren, og tsar Nikolaj 2. abdiserte, og keiserdømmen gikk i oppløsning.  Foreløpig ble det dannet ‘’Dumaen’’ som var den folkevalgte nasjnalsforsamlingen.Ved siden av Dumaen ble den dannet arbeider- og soldatrådsovjeter, og dumaen måtte dele makten med dem.  Dette var den foreløpige regjeringen som satt  ved makten i kort tid. Og ca et halv års tid senere brøt okotberrevolusjonen.


Oktoberrevolusjon:
Bolsjevikene var det eneste partiet som gikk inn for å trekke Russland ut av krigen, og dette var noe et flertallet ønsket. Bolsjevikene lovet bedre forhold i Russland, med blant annet jordhungerige bønder skulle få lov til å overta godseierens marker. Den 7 november gjennoførte bolsjevikene og lederen Vladimir Iljitsj Lenin en maktovertakelse. Denne okotberrevolusjonen førte til at det brøt ut en borgerkrig i landet, mellom kommunistene de røde og antirevolusjonære som ble kalt de hvite. Flere vestlige land var med på å støtte de hvite, og kommunistene led enorme tap. Den I følge kilden ( Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008)  i høsten 1919 var de ikke mer enn en bred sirkel av landet rundt Moskva. Dette gjorde at de ikke mistet motet likevel, og i 1921 seiret kommunistene. Motstanderne var splittet, og de vestlige stroppene trakk seg ut. Denne revolusjonen var altså inspirert og etterhvert kontrollert av Vladimir Lenins Bosjevik-parti, og hans høyre hånd Leo Trotskij.

 
Når Bolsjevikene satt ved makten så var kommunistpartiet det eneste tillatte partieti landet. Det ble forbudt for å danne undergrupper innenfor partiet eller andre partigrupper.Det ble også opprett hemmelig politi som fengselet og drepte politiske motstandere. De kommunistpartiene ble opprettet i mange land, og mange ble medlem av Komintern. Revolusjonen av kommunistpartiet spredte seg ikke slik de hadde ønsket og Russland var det eneste landet som forble kommunistisk. De måtte konsentrere seg om seg selv nå og hvordan de skulle klare å bygge Russland til et veldannet land. I 1920-årene diskuterte de om hvordan de skulle få i gang industrireisning. Dette skjedde ikke fortløpende, og i 1922 ble Lenin syk, og døde 2 år senere. Det foregikk en intens maktkamp i landet, og til slutt ble Trotsij og andre ledere fra oktoberrevolusjonen skjøvet til side og Josef Stalin ble partiets leder. Fra omkring 1930 ble han altså eneherskeren i Sovjetunionen.

Stalin tok steget framover, og tok fatt i jernhard industrialiseringkampanje. For å sette fart på industrialiseringen innførte Stalin planøkonomi. Han innførte også 5 årsplaner som bestemte hvor store ressurser staten skulle bruker på ulike arbeidsplasser.  Det var private kapitalister som avgjorde hva som skulle bygges av industri. De satset også veldig mye på utdanning, og skoler og universiter ble bygd. De la først og fremst vekt på å utdanne fagfolk som de trengte i industrien. I løpet av 1930 gikk Sovjetunionen fra bondesamfunn til industrisamfunn.

Selv om Stalin innførte mye bra, var ikke alt det han gjorde riktig. I løpet av kort tid etter at sovjetunion ble til industrisamfunn, ble bøndene tvangskollektivisert. Det vil si at de måtte gi fra seg jordene sine, og kollektivbruket de skulle eie og drive i fellesskapet. Bøndene var motstandere av kollektiviseringen, men de hadde nesten ikke noe valg enn å delta i det. Regimet tvingte dem til å delta i kollektiviseringen. Som følge av bønders motstand førte det til i 1932-33 matmangel og hungersnød i Ukraina.Regimet fortsatte likevel å eksportere korn for å få valuta til å kjøpe utenlandske maskiner og teknisk utstyr til industrialiseringen. Stalin lot hungersnøden gå sin gang, og millioner av mennesker omkom. For han var det viktigste at det indistrialiseringen skulle gå strålende.  I følge kilden ( Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008) var kollektiviseringen altså et av regimetes viktigste tiltak under den tredje revolusjonen. Gjennom den fikk kommunistene kontroll over landsbygda. Stalinismen utviklet seg etter hvert til førerdiktatur og mot slutten av 1930 årene ble stalinsimen ensbetydene med et terrorvelde som innebar hundertusenere av henrettelser, deportasjoner i stort omfang og et utall fangeleirer.

Til å konkludere med var Josef Stalin grunnen til at det gikk så bra med Sovjetunionen, når det gjaldt industrialiseringen, men det gikk kanskje litt for langt når vi ser på den andre siden av stalin hvor det var ettpartisdiktatur og førerdyrking. Josef stalin hadde altså dobbelt ansikt, det dårlige fikk ikke verden med seg, men heller det positive kom frem. Det ble altså brukt mye propaganda for å sette Josef Stalin i et godt lys.

Kilder:

Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008


tirsdag 15. oktober 2013

Den økonomiske utviklingen i USA


I denne oppgaven har jeg tenkt til å fokusere på USA! Nemlig den økonomiske utviklingen på 1920 og 1930 i USA, og hvordan dette passer med filmen ‘’The Great Gatsby’’? Viser filmen en helhetsinntrykk av USA? Hvorfor? Hvorfor ikke?

I mellomkrigstiden var det mange land som sleit økonomisk etter krigen. Det var kriser, og svært nedgangstider for de fleste. For USA derimot gikk økonomien strålende! Økonomien var på plass under og etter krigen. Dette var fordi de kom inn seint inn i krigen, og heldigvis slapp de å kjempe så mange grusomme år. USA ledet an i industriell og teknisk utvikling. Det var store bedrifter, og utrolig god arbeidskraft. Det var slik at man kunne etablere næringsvirksomheter selv,og dette var et godt pluss for de som ønsket å tjene penger! På grunn av Jernbanen ble det fraktet jordbruksvarer, industrivarer og annet inn i landet, og dette førte til at markedet sto sammen. I 1870 sto USA for 23% av verden industriprodusjon. I 1914 økte andelen til 36%. En mengde varer ble produsert for eksport på verdensmarkedet.  Landet utviklet seg til et storkapitalistisk land med mektige industribedrifter som konkurrerte hardt seg imellom. Det var effektvisering av arbeidsmetoder, noe som het samlebåndet kom opp for å spare lønnsutgifter. Denne metoden ble overført i mange tilfeller, som feks til produksjon for elektriske artikler. Amerikanerne greide med dette å produsere varer langt rimeligere enn europeerne. Landet hadde også en nøkkelstilling i verdensøkonomien, blant annet fordi økonomien deres gikk strålende, og med dette kunne de gi store lån til utlandet.

Den 29 oktober 1929 snudde det seg for USA , og dette var en av de mørkeste dagene i USAs økonomi.  New York- børsen brøt sammen. Folket solgte aksjer , som ikke hadde noe verdi lenger. Millioner av dollar gikk tapt, og mange mistet alt de eide. Bankene ville ha pengene sine tilbake, og aksjeeierne ble tvunget til å selge, og fikk bare en brøkdel av hva de hadde betalt for, og dermed kunne de ikke betale lånene tilbake. Mellom 1929 og 1932, da krisen nådde bunnen, sank bruttonasjonalproduktet i USA med nesten en tredjedel. Det var mange som arbeidsledige, og arbeidsledigheten steg fra 1,5 millioner i 1929 til 13 millioner i 1933. Dette var katastrofe, så mange var blitt arbeidsledige. USA spilte en stor rolle for verdensøkonomien som nevnt ovenfor, og dette førte til mange konsekvenser land som var avhengig av USA. Et land som var mest avhengig var Tyskland. Amerikanerne ville nå ha tilbake lånene sine på så kort varsel. Dette førte til enorme problemer i låntakerlandene. Den store krisen i USA omfattet blant annet reduserte priser, redusert produksjon og redusert handel.

‘’ The Great Gatsby’’ er en film som viser oss hvordan det var i USA. Økonomien går strående, de holder mange store fester og lever livet sitt. Så enkelt kunne det da ikke være? De viser en bitteliten del av fattige folk som jobber, men de viser ikke en helhetsinntrykk av hvordan det var for de fattige. Hovedfokuset er på de rike og hvordan de lever sitt glamorøse liv! Det er mange som jobber med mye forskjellig, og har ulike forventingsvirksomheter. Det er slik at de rike blir rikere, og de fattige må jobbe hardt for å oppnå suksess. Noen ganger oppnådde de ikke suksess engang av  beinhard jobbing. Den økonomiske utviklingen gikk strålende for de som allerede var rike kan vi si. De viser ikke den siden av USA når de nådde krisen i 1929, og derfor får vi ikke se en helhetsbilde av USA i mellomkrigstiden. Vi fikk dessverre ikke sett de ulike synsvinklene, men alt i alt var ‘’The Great Gatsby’’ en fin film som viste den ‘’fine’’ siden av USA når økonomien var på topp!
Kilder: Tidslinjer 2. Verden og Norge (Historie vgs3)

søndag 6. oktober 2013

Andrej og 1.verdenskrigs historie (Mikro & Makrohistorie)


I denne oppgaven skal jeg skrive om både mikrohistorie og makrohistorie. Jeg skal skrive om Andrej som var en russisk militæringeniær i den russiske hæren, og om blant annet om steder han var ved og hva som hendte. I tillegg til dette skal jeg sammenligne hendelsene han opplevde med det som virkelig skjedde, altså det vi får lest om i historiebøkene.

Andrej Lobanon Rostovskij var en 22 år gammel gutt som var russisk millitæringsingeniør i den russiske hæren. Det beskrives at Rostovskij var en bokorm, og elsket å lese bøker. Derfor var han ikke så kampglad, og gledet seg til den dagen denne krigen skulle ta slutt. Han fikk høy stilling på grunn av at faren var en diplomat, og derfor ble han dratt inn i krigen. Selv om han ikke likte det han så og gjorde, måtte han utføre det. Han var vitne til mange hendelser. Noen av hendelsene vi ble kjent med var at han var vitne til demonstrasjoner til støtte for Serbia etter at Beograd ble beskutt.

Det var skuddet ved Sarajevo som utløste 1.verdenskrig. Den Østeriske- ungarske regjeringen så på det serbisk nasjonalisme som en trussel mot keiserriket. Og ville derfor sende et såkalt Ultimatum. Østerrike ønsket krig mot Serbia og ville knuse dem. Russland var en av de landene som støttet serbia, og gikk i demonstrasjonen for å vise støtte, som Andrej beskrev i dagboken sin. De sendte sine soldater til krigstjeneste og denne mobiliseringen viste tydelig at de støttet og sto ved Serbias side. Det var mange allianser på den tiden, og det førte med seg bare flere problemer. Tyskland som var alliert med  Østerrike, krevde at Russland skulle innstille mobiliseringen og trekke seg fra denne konflikten. Det gjorde ikke Russland, og 1.august erklærte Tyskland krig mot Russland. Frankrike som var alliert med Russland ble også dratt inn i krigen, og Tyskland erklærte krig mot dem bare etter 2 dager. Senere 4.august ble Storbritannia på Frankrike og Russlands side, og dermed var krigen i gang.

De fleste statene som deltok i krigen, mobiliserte et enormt antall soldater for å kjempe under krigen. Det var slik at de innførte alminnelig verneplikt, så da måtte de aller fleste menn kjempe mot fiendene. Det var veldig store tap under 1.verdenskrigen, noe som førte til at det ikke var nok soldater som før. Det ble brukt veldig mange ulike våpen, og det var blant annet giftgass, granater, bombe, flammekastere og stridsgass.

Det ble også beskrevet i Andrej dagbok, at han var vitne til at soldatene drepte åtte jøder på grunn av en anklage om at de forsøkte å hindre slukningen av en brann som ville avsløre deres posisjon til tyskerne. Under første verdenskrig, gikk spesielt jøder gjennom veldig mye grusomt. Det handlet om at den ariske rasen skulle fram, og de andre rasene skulle bli utryddet, dette var blant annet jødene som skulle bli utryddet. Dette ble kalt Holocaust, den betegnelsen går utpå folkemord som ble utført mot jødene.  

Sjøkrigen var en av de viktigste hendelsene som skjedde under 1.verdenskrig. De allierte behersket verdenshavene og opprettet økonomisk blokade. Altså de gjorde alt for å hemme for fienden, de stoppet skipene som holdt på å bli frakta med varer. Dette gjorde de for å ødelegge økonomien. De gjorde dette mot Tyskland, og for å ødelegge tysk økonomi. Tyskland tok selvsagt hevn, og stoppet varetilførselen til Storbritannia. Dette ble en ubåt krig på havna, som førte med seg mange konsekvenser for økonomien til Stormaktene.  På Øst-fronten kjempet Russland og Serbia mot sentralmaktene. Russerne satte inn store hærstyrker, og hovedtendensen var klar gjennom de tre første krigsårene. Sentralmaktene rykket frem, og russerne ble trukket tilbake. I løpet av 1917 gikk den russiske hæren i oppløsning, og det ble mye lettere for sentralmaktene til å ta makten. I mars, 1918 måtte det nye kommuniststyret i Russland med skam undertegne en fredsavtale, som førte til at de ble fratatt Russlands store landområder i Vest og Sør.

I samme året, 1918 flyktet Andrej fra Russland til Frankrike. Han forble russisk offiser, men var  lojal til Frankrike i krigen mot Tyskland. Russland trakk seg ut av krigen gjennom fredsavtalen Brest-Litovsk. Denne avtalen ble undertegnet den 3. Mars, 1918.

Konklusjon: Det var store tap av menneskeheten. Det var millioner av liv som gikk tapt på grunn av den krigen. Konsekvensene var veldig store, og noen av konsekvensene var økonomien. Økonomien var ikke på plass, og det var mange som slet og hadde ingen som kunne forsørge dem, fordi så mange menneskeliv gikk tapt. Det var en grusom krig som varte lengre enn folk ellers hadde forventet. Når krigen endelig tok slutt, kunne de endelig juble, men jubelen ble ikke lenge før det brøt ut en krig til, nemlig andre verdenskrig.

Kilder:  Tidslinjer 2 /Verden og Norge/ Historie vgs3

Eksemplar av Andrej fra ‘’ Krigens skjønnhet og sorg

mandag 23. september 2013

Diplomacy spillet - tanke på 1.verdenskrig

Mandag, den 16/09 spilte klassen vår på stovner vgs et spill med navnet '' Diplomacy. Vi ble delt i 7 land, og deretter skulle vi prøve å danne allianser. Tanken var å se hva som gikk galt og hvordan 1.verdenskrig varte så lenge pga allianser. Vi hadde med 7 land, og de syv landene var det Osmanske riket, Russland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland. Jeg var med det Osmanske riket sammen med 3 andre medelever. Vi var veldig usikre på hvordan vi skulle gå frem, og hadde ikke en helt sikret plan, men vi tenkte å bevege oss mot nabolandene, altså at vi sikret de landene først slik at vi ble et større ressursterk land. Vi dannet aller først allianse med Tyskland, fordi de hadde befolkningsrike ressurser. Frankrike ville også være i allianse med oss, men vi ble usikre om de ville være lojale mot oss. I tilegg til dette advarte Tyskland oss om å inngå i allianse med Frankriken. Fordi de mente at de var ikke helt å stole på og fordro oss helt sikkert. I første runde hadde vi kunne inngått i allianse med Tyskland og flyttet en av våre menn i Østerrike - Ungarn.
 
Vi fikk flyttet oss lengre inn østerrike- Ungarn, men ble kastet ut av Russland som fikk hjelp av Østerrike- Unagrn. Vi bestemte oss da for å flytte iver til Italia området, siden det var ressurser å få der også. Vårt skip dro til Sevastopol og ble der for resten av spillet. Vi beveget oss inn til Hellas ved hjelp av et skip fra Italia.


Senere i Spillet inngikk vi allianse med Italia og Russland, Storbritannia og Frankrike til slutt. Fordi de var lojale mot oss og ikke angrep oss når de fikk sjansen. Dette var grunnen til at vi gikk i allianse med dem, selv om vi tvilte i starten.
 

Ble Alliansekampen vellykket for oss?

Vi kan vel si at alliansekampen ble vellykket for oss. Vi ble verken forrådt eller forrådte andre. Vi tenkte mest mulig å gå i allianser med de landene hvor det var mest mulig å kunne få tak i ressurser. Det var vanskelig å vite helt hvem som var til å stole på, når det var en intens krig mellom de ulike landene.


Frankrike erklærte seg nøytrale og sa at de ikke hadde allierte, men alle land bortsett fra Italia hadde Frankrike på sin allierte-liste. De endte bare opp med å få ingen allierte siden de forrådte de fleste.
Østerrike-Ungarn endte opp med å bli forrådt av de fleste de hadde alliert seg med.
Både Russland og Storbritannia brøt mange av sine allianser og skaffet seg nye. De endte opp med å bli seierherrene.
Tyskland ble ute allerede i begynnelsen av spillet, mest fordi ingen ville alliere seg med dem.
Italia klarte seg ganske dårlig fordi de allierte seg med Østerrike-Ungarn, og de hadde egentlig ingen plan på hvordan å få tak i ressurser.
Osmanske rike klarte seg ok. Vi hadde 5 ressurser, samme som Frankrike og Østerrike-Ungarn, men i ulikhet med dem ble vi ikke forrådt av våre allianser, og vi brøt heller ingen allianser.
 
Likeheter i spillet og virkeligheten var at Tyskland falt, Storbritannia ledet. Italia var i allianse med både Tyskland og Østerrike- ungarn, Russland, Storbrtiannia og Frankrike var allierte.
 
Ulikhetene: Russland vant i spillet. Tyskland og Østerrike ungarn var ikke i allianse. Italia var i allianse med Osmanske rike og Russland. russland var i allianse med Osmanske riket, Italia og Østerrike- Ungarn. Frankrike ble stående med ingen allianse og de seiret ikke Osmanske riket og Italia falt ikke.



 

 

søndag 15. september 2013

Var våpen grunnen til langvarig krig?

 
 
Jeg har valgt oppgave 1 som går utpå å fortelle om ulike våpen som ble brukt under første verdenskrig, og hvordan de bidro til at krigen varte så mye lenger enn man hadde trodd.

Første verdenskrig startet i1914, og det var nemlig skuddet i Sarajevo som utløste krigen. Krigen tok slutt i 1918, etter lange år med konflikter og store ødeleggelser. De 5 stormaktene under krigen var Storbritannia, Frankrike, Russland, Italia og USA. USA var for det meste nøytral når krigen ble utløst i Europa. Det ble dannet mobiliseringen på den tiden, og det innebærer å omorganisere et samfunn til krig ved å blant annet å innkalle vernepliktige og sørge for statlig rekviering av viktig eiendom. Det ble brukt ulike våpen til å utrydde menneskene. Det ble brukt blant annet granater, bombe, revoler, flammekastere, maskingevær , tungt artilleri, stridsgass, stridsvogner og flyvemaskiner. 

 

 

Maskingevær
Stridsvogner
 




 


Flyvemaskiner
Flammekastere
 


 
Det var mange som trodde denne krigen ikke skulle vare så lenge, men der tok de feil. Grunnen til at folk trodde det var fordi Tyskland hadde en plan om å fort overta Frankrike også fokusere på Russland. De hadde en konkret plan. Dette skjedde dessverre ikke! I tillegg hadde man nyutviklede våpenteknologi, og man viste ikke helt hvordan alle våpnene skulle fungere. De kriget slik man gjorde i gamle tider, og da holdt man ikke på så lenge, og det samme trodde folk skulle skje nå, men det skjedde det motsatte.
Grunnen til at krigen varte lengre enn det en hadde trodd, var fordi alle statene mobiliserte altså de som deltok i krigen. Alle stridsdyktige menn kunne innkalles, og måtte da gjøre militærtjeneste. I følge kilden (Tidslinjer 2 , verden og norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008) så hadde den mest befolkningsrike staten, Russland, mobilisert i alt 13 millioner menn fram til og 1917. Tapene var enorme på grunn av mobiliseringen og all den ødeleggelsen.  Krigen varte også lengre på grunn av all den koloniseringen og de allierte som skulle hjelpe andre allierte land, og dette førte til at flere land blandet seg inn selv om konflikten var mellom to land for eksempel. Under krigen kom de nye våpnene som et følge av den industrielle revolusjon som tok sted omkring på slutten av 1800-tallet i Tyskland. På grunn av den nye våpenteknologien som var så godt utviklet, førte det til at det ble vanskeligere for angriperne å seire, og dette er også en av grunnene til at krigen ble lengre enn forventet.
 
 
Under krigen spilte ideologi en stor rolle, og soldatene ble oppfordret til å kjempe for fedre landetes verdier og idealer en trodde på. Ideologien, Nasjonalismen var veldig utbredt på den tiden, og det var mange som kjempet for å vise nasjonens styrke. Dette var også en av grunnene til at krigen varte så lenge.
 
Konsekvensene av 1.verdenskrig var mange, noen av de største var at økonomien var på bunns for mange av landene i verden. Det var mange som var arbeidsledige, og det var mer fattigdom enn ellers. I  Tyskland var det ekstra ille på grunn av at de måtte betale enorme summer, og ble tatt ifra koloniene. De ble preget av inflasjon, altså at penger hadde mistet sin verdi, og man måtte ha med tonnevis av sedler for å kjøpe noe.




 

 
 
Kilder:

Mennesker i tid 2 – Historie vg3
Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008







 



 
 

 
 
 

søndag 1. september 2013

Hva er Historie?

Oppgaven jeg har fått er å skrive om hva historie er. Hva er det som popper opp i hodet mitt når jeg hører ordet historie? Dette skal du få vite straks!

Historie er flere ting. Det første jeg kan starte med å si er at historie er viktige hendelser som skjer i en bestemt tid. Videre kan historie være
- Revolusjon
- Styreform og dens konsekvenser
- Maktskifte
- Krig for eksempel 1 -2 verdenskrig og den kalde krigen
- Konflikter
- Epoker
- Imperiet
- Epoker
- Svartedauen
- politikk og økonomisk utvikling
- hvordan det sosialet har forandret seg - likestilling
- Kulturell utvikling