Den kalde krigen:

I denne oppgaven skal jeg fortelle om hvordan den kalden krigen oppsto. Etter andre verdenskrig var mange lettet, og tenkte at nå var krigen og uroheten over, men slik ble det ikke. FN ble til for å skape en verden uten kriger og konflikter. De var veldig opptatt av menneskerettigheter, og de som brøt dem skulle bli straffet. Men dessverre var ikke FN til stor hjelp når det brøt en ‘’tredje verdenskrig’’ ut igjen rett etter nesten 2.verdenskrig. denne krigen ble kalt den kalde krigen fordi den ikke førte til direkte kamper eller storkrig. USA og Sovjetunionen var nå omtalt som supermakter og utviklingen mellom dem preget verdenssamfunnet i etterkrigstida.I følge kilden: http://snl.no/Den_kalde_krigen oppsto det spenning mellom USA og Sovjetunion.

Det var mange som hadde ulike ideologier og politiske systemer en skulle styre etter og dette var også en av grunnene til at den kalde krigen brøt ut. Sovetunionen og dens allierte var på den ene siden, og ble kalt Østblokken. På den andre siden var det USA, vesteuropiske land og deres allierte som ble kalt vestblokken.

På den ene siden har vi USA og Storbritannia, på motsatt hold har vi Sovjetunionen. Forholdet mellom disse to partene var dårlig også før 2. Verdenkrig men de kjempet mot en felles fiende. Begge parter opprettet den forente nasjon, altså FN etter den 2. verdenskrig, men stolte forsatt ikke på hverandre. Når krigen var over og fienden bekjempet, var det ikke lenger noe grunn til å  beholde vennskapet. Dette er kanskje den viktigste årsaken til  den kalde krigen, men likeså har vi  en annen viktig årsak. Sovjetunionen hadde makt i Øst- Europa og innførte kommunismen der, det falt ikke i god jord hos briterne og amerikanerne. De liberalistiske landene i europa fryktet for at flere land skulle bli kommunistiske. I 1947 lanserte USA marshall hjelpen, den skulle bidra økonomisk til de landne som hadde blitt skadet av krigen, mot at landene var med i organisasjon og dermed sammarbeidet om fri handel i Europa. Dette likte ikke kommunistene, fordi staten skulle bestemme om priser, lønninger og hvor mye og hva som skulle importeres. Dermed presset sovjet øst- Europeiske land til å  takke nei, imens vest - Europeiske land takket ja. Det lagde en større grøft mellom USA og Sovjetunionen. Senere samme år var det borgerkrig i Hellas og Tyrkia, dermed tok kommunistene muligheten til å  ta over begge landene, dermed ønsket USAs president at de skulle blande inn og sørge for at kommunistene ikke kom til makter. Alt dette forursaket en kald stemning mellom landene, som heletiden rustet seg opp  til krig. Men begge hadde sett skadene etter 2. VK og gikk ikke i  krig.

Som i 1 & 2 verdenskrig og også idag, handler alt om hvem du er allierte med. Det er den viktigste årsaken til at den kalde krigen, var en global krig. Selv om USA og Sovjet aldri var i en direkte krig, støttet begge hver sine allierte i både Korea-, Cuba- og Vietnam - krigene. Korea krigen var en borgerkrig mellom Nord - Korea og Sør- Korea, begge hadde støtte hos enten Sovjet eller USA. Altså partene kriget en millitær krig gjennom alliansene sine. Vietnam krigen er et annet eksempel. Nord- Korea som var kommunistisk og ønsket å samle Vietnam under et slik styre, dette likte ikke USA. De satte store millitær mannskaper med moderne våpen for Sør- Koreas del. Det gjorde at Sovjet ga millitært og økonomisk støtte til Nord- Korea. 

På grunn av omstendigheter som er omtalt ovenfor er det vanskelig å  se på den kalde krigen, som nettopp som en kald krig, fordi det ble jo brukt våpen, selv om Sovjet og USA ikke kriget direkte, kriget de to landene indirekt gjennom andre land. Det er kanskje noe av bergrunnelsen til den langvare krigen. Det var aldri en direkte krig, og det var de allierte i hver part som kriget med hverandre

Kilder:

Tvedt, Knut Are & Tjelmeland ,Hallvard
http://snl.no/Den_kalde_krigen  "Den kalde krigen"  (7.12.2013)

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_kalde_krigen (sist endret 11. des. 2013 kl. 17:53.)

Okkupasjonstiden i Norge

Andre verdenskrig brøt ut i 1939 og varte til 1945. Gjennom tidene var det mange konflikter, men Norge forble nøytral under krigen. 9 april 1940 snudde det seg, tyske tropper angrep Norge.  Kong Haakon og regjeringen nektet å overgi seg, men etter to måneder klarte tyskerne å erobe hele landet.( Kilde: http://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig).  Det hemmelige kodenavnet for angrepet på Norge var Weserübung – Nord. (kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Norge_i_1940). I denne oppgaven skal jeg skrive om hvordan synet på okkupasjonstiden har endret seg med utgangspunkt med noen få kilder. Eksempler fra kildene, og hvorfor synet på okkupasjonstiden har endret seg.

Synet på okkupasjonstiden har forandret seg veldig mye. Dette på grunn av at man finner nye kilder med flere perspektiver slik kan en kan relfektere seg rundt temaet. Kildene er med på å vise oss flere sider av saken, og ikke kun en sak. Nedenfor har jeg tatt med sitater fra vedlagte kilder for å vise ulike synspunkter.

"Rett nok hadde vårt forsvar
kjempet en kort kamp mot overmakten. Men så, fra juni 1940, var krigen slutt.
En fredsavtale med Hitler lå rett rundt hjørnet. Man forhandlet i Oslo om å
komme til en ordning basert på fred!" Dahl, Hans Fredrik (2013). “Krig eller ikke” publisert i Dagbladet
URL http://www.dagbladet.no/2013/11/10/kultur/meninger/ideer/sondagskommentaren/hans_fredrik_dahl/30222786/ (22.11.2013).Sitatet sier oss at person/personene
har opplevd denne krigen på nært hold, og er derfor de skriver, ‘’ . En
fredsavtale med Hitler lå rett rundt hjørnet.’’, denne setningen alene sier oss
at dette var noen som hadde høye stillinger, og som kunne vite at en
fredsavtale med Hitler lå rett rundt hjørnet. Et annen sitat som styrker denne
påstanden er hentet fra: .» Inn i atomalderen, Cappelen 1989 og sier følgende: «Selv om regjeringen hadde valgt å fortsette krigen mot tyskerne, ble det i de okkuperte områdene raskt inngått samarbeid mellom nordmenn og tyskere. Samarbeidet ble innledet før kampene i Norge var over. Flere tusen nordmenn tok arbeid på tyske anlegg.». Dette sitatet viser oss også at Norge kjempet for sin nasjon, men at de ville unngå krig. De gjorde sitt beste, men det var vel ikke til noe nytte, og de overga seg etter en kort stund. Disse to sitatene kan vi si prøver å fremstille Norge i et positivt lys, altså at de var tappere som kjempet i mot tyskerne.

To andre sitater viser oss noe motsatt, hvor Norge er litt mer pysete. Det første sitatet sier de følgende:"De
trengte aluminium for å vinne krigen, og møtte ingen motstand fra norske
industriledere. Snarere tvert
imot. Norsk historieskriving om andre verdenskrig har vært selektiv." Jacobsen,
Hanne Østli (2013). “Tyske krigsplaner fikk norsk drahjelp” publisert av forskning.no URL: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/353375 (22.11.2013). Man får en følese av at dette sitatet har blitt skrevet mye senere
etter krigen på grunn av setningen ‘’ Norsk historieskriving om andre
verdenskrig har vært selektiv.’’ Et
annet sitat som viser hvor sløv nordmenns kamp var er sitatet som er hentet
fra: Fossen, Erling (2008). “Motstand glorifiseres” Publisert i Aftenposten URL: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2822127.ece (25.11.2013) Og sier følgende:“Hovedgrunnen til at vi glorifiserer motstandsbevegelsen er for å dekke over den bedrøvelige norske krigsinnsatsen. Norges konvensjonelle krigføring var rett og slett latterlig svak. Forsvaret var i en bedrøvelig tilstand etter mange år med nedrustning, og besto i realiteten av skrapjern, tøyfiller og soldater som knapt visste foran og bak på et gevær. To måneder tok det å besette et land som er skapt for geriljakrig av afghansk merke. Det ulendte og spredtbygde norske territoriet er umulig å kontrollere. Enda verre er det at tyskerne bare trengte rundt 800 mann for å besette hovedstaden. [Det var ] (...) nok til å få hele regjeringen og hæren til å flykte med halen mellom bena. Knapt et skudd ble vekslet før de tyske soldatene marsjerte langs Karl Johans gate.”. Dette sitater gir oss også en følese av at dette har blitt skrevet etter krigen når de beskriver situasjonen den gang. Disse to sitatene viser oss at Norge var et lite land med ikke så mange ressurser og makt til å slå tyskerne.

Forskjellen mellom kildene er at de to første sitatene fokuserer mer på det positive ved Norge. Dette ved å vise at Norge kjempet for sin egen nasjon. De to siste sitatene er både konstruktiv og destruktiv, altså det er både positive og negative sider som kommer frem. Det var bra at Norge ikke ville kjempe for å skape konflikter, men på den andre siden ble de annsett på som tapre på grunn av et stort nedgang på en kort tid. Synet på okkupasjonstiden har endret seg på grunn av ulike informasjonskilder, disse har blitt skrevet ned på ulike tidsperioder.

Kilder: http://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig)

http://no.wikipedia.org/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Norge_i_1940

Fossen, Erling (2008). “Motstand glorifiseres” Publisert i Aftenposten URL:  http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2822127.ece (25.11.2013)

Dahl, Hans Fredrik (2013). “Krig eller ikke” publisert i Dagbladet URL http://www.dagbladet.no/2013/11/10/kultur/meninger/ideer/sondagskommentaren/hans_fredrik_dahl/30222786/ (25.11.2013)

Jacobsen, Hanne Østli (2013). “Tyske krigsplaner
fikk norsk drahjelp” publisert av forskning.no URL: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/353375
(22.11.2013)

Inn i atomalderen, Cappelen 1989