Hva var årsakene til revolusjonen og hvordan utviklet Sovjetunion seg på 1920-1930

A.    Hva var årsakene til Den russiske revolusjonen og hvordan utviklet Sovjetunionen seg på 1920 og 1930-tallet?
I denne oppgaven skal jeg fortelle om to sterke bevegelser under mellomkrigstiden, som er kommunismen og fascismen. Hva som var årsakene til den russiske revolusjonen og hvordan sovjetunionen utviklet seg på 1920 og 1930-tallet.Det er to forskjellige sterke ideologier \, men har samtidig mye til felles. Idelogiene oppsto i en rekke land. Fascismen er en idelogi som legger vekt på nasjonalismen, og har en sterk leder som styrer landet. Det samme har kommunistene, og som oftest har de fellestrekk for hvordan de skal de styre et samfunn på. De tar i bruk plan økonomi pg propaganda. Det er også en totalitær stat som er antidemokratiske.
Etter mye misnøye i Russland førte det til revolusjon. Den første verdenskrig var en viktig årsak til revolusjon i Russland. Det gamle, autoritære og inneffektive tsarstyret med millioner av dårlig utstyrte bondesoldater som maktet ikke å føre en moderne krig. Det var matmangel i landet, og mange var lei av situasjonen. Den russiske revolusjonen i 1917 var en politisk bevegelse i Russland som endte med at den provisoriske regjeringen erstatteet tsaren, og tsar Nikolaj 2. abdiserte, og keiserdømmen gikk i oppløsning.  Foreløpig ble det dannet ‘’Dumaen’’ som var den folkevalgte nasjnalsforsamlingen.Ved siden av Dumaen ble den dannet arbeider- og soldatrådsovjeter, og dumaen måtte dele makten med dem.  Dette var den foreløpige regjeringen som satt  ved makten i kort tid. Og ca et halv års tid senere brøt okotberrevolusjonen.

Oktoberrevolusjon:
Bolsjevikene var det eneste partiet som gikk inn for å trekke Russland ut av krigen, og dette var noe et flertallet ønsket. Bolsjevikene lovet bedre forhold i Russland, med blant annet jordhungerige bønder skulle få lov til å overta godseierens marker. Den 7 november gjennoførte bolsjevikene og lederen Vladimir Iljitsj Lenin en maktovertakelse. Denne okotberrevolusjonen førte til at det brøt ut en borgerkrig i landet, mellom kommunistene de røde og antirevolusjonære som ble kalt de hvite. Flere vestlige land var med på å støtte de hvite, og kommunistene led enorme tap. Den I følge kilden ( Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008)  i høsten 1919 var de ikke mer enn en bred sirkel av landet rundt Moskva. Dette gjorde at de ikke mistet motet likevel, og i 1921 seiret kommunistene. Motstanderne var splittet, og de vestlige stroppene trakk seg ut. Denne revolusjonen var altså inspirert og etterhvert kontrollert av Vladimir Lenins Bosjevik-parti, og hans høyre hånd Leo Trotskij.

 

Når Bolsjevikene satt ved makten så var kommunistpartiet det eneste tillatte partieti landet. Det ble forbudt for å danne undergrupper innenfor partiet eller andre partigrupper.Det ble også opprett hemmelig politi som fengselet og drepte politiske motstandere. De kommunistpartiene ble opprettet i mange land, og mange ble medlem av Komintern. Revolusjonen av kommunistpartiet spredte seg ikke slik de hadde ønsket og Russland var det eneste landet som forble kommunistisk. De måtte konsentrere seg om seg selv nå og hvordan de skulle klare å bygge Russland til et veldannet land. I 1920-årene diskuterte de om hvordan de skulle få i gang industrireisning. Dette skjedde ikke fortløpende, og i 1922 ble Lenin syk, og døde 2 år senere. Det foregikk en intens maktkamp i landet, og til slutt ble Trotsij og andre ledere fra oktoberrevolusjonen skjøvet til side og Josef Stalin ble partiets leder. Fra omkring 1930 ble han altså eneherskeren i Sovjetunionen.

Stalin tok steget framover, og tok fatt i jernhard industrialiseringkampanje. For å sette fart på industrialiseringen innførte Stalin planøkonomi. Han innførte også 5 årsplaner som bestemte hvor store ressurser staten skulle bruker på ulike arbeidsplasser.  Det var private kapitalister som avgjorde hva som skulle bygges av industri. De satset også veldig mye på utdanning, og skoler og universiter ble bygd. De la først og fremst vekt på å utdanne fagfolk som de trengte i industrien. I løpet av 1930 gikk Sovjetunionen fra bondesamfunn til industrisamfunn.

Selv om Stalin innførte mye bra, var ikke alt det han gjorde riktig. I løpet av kort tid etter at sovjetunion ble til industrisamfunn, ble bøndene tvangskollektivisert. Det vil si at de måtte gi fra seg jordene sine, og kollektivbruket de skulle eie og drive i fellesskapet. Bøndene var motstandere av kollektiviseringen, men de hadde nesten ikke noe valg enn å delta i det. Regimet tvingte dem til å delta i kollektiviseringen. Som følge av bønders motstand førte det til i 1932-33 matmangel og hungersnød i Ukraina.Regimet fortsatte likevel å eksportere korn for å få valuta til å kjøpe utenlandske maskiner og teknisk utstyr til industrialiseringen. Stalin lot hungersnøden gå sin gang, og millioner av mennesker omkom. For han var det viktigste at det indistrialiseringen skulle gå strålende.  I følge kilden ( Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008) var kollektiviseringen altså et av regimetes viktigste tiltak under den tredje revolusjonen. Gjennom den fikk kommunistene kontroll over landsbygda. Stalinismen utviklet seg etter hvert til førerdiktatur og mot slutten av 1930 årene ble stalinsimen ensbetydene med et terrorvelde som innebar hundertusenere av henrettelser, deportasjoner i stort omfang og et utall fangeleirer.

Til å konkludere med var Josef Stalin grunnen til at det gikk så bra med Sovjetunionen, når det gjaldt industrialiseringen, men det gikk kanskje litt for langt når vi ser på den andre siden av stalin hvor det var ettpartisdiktatur og førerdyrking. Josef stalin hadde altså dobbelt ansikt, det dårlige fikk ikke verden med seg, men heller det positive kom frem. Det ble altså brukt mye propaganda for å sette Josef Stalin i et godt lys.

Kilder:

Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008