Okkupasjonstiden i Norge

Andre verdenskrig brøt ut i 1939 og varte til 1945. Gjennom tidene var det mange konflikter, men Norge forble nøytral under krigen. 9 april 1940 snudde det seg, tyske tropper angrep Norge.  Kong Haakon og regjeringen nektet å overgi seg, men etter to måneder klarte tyskerne å erobe hele landet.( Kilde: http://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig).  Det hemmelige kodenavnet for angrepet på Norge var Weserübung – Nord. (kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Norge_i_1940). I denne oppgaven skal jeg skrive om hvordan synet på okkupasjonstiden har endret seg med utgangspunkt med noen få kilder. Eksempler fra kildene, og hvorfor synet på okkupasjonstiden har endret seg.

Synet på okkupasjonstiden har forandret seg veldig mye. Dette på grunn av at man finner nye kilder med flere perspektiver slik kan en kan relfektere seg rundt temaet. Kildene er med på å vise oss flere sider av saken, og ikke kun en sak. Nedenfor har jeg tatt med sitater fra vedlagte kilder for å vise ulike synspunkter.

"Rett nok hadde vårt forsvar
kjempet en kort kamp mot overmakten. Men så, fra juni 1940, var krigen slutt.
En fredsavtale med Hitler lå rett rundt hjørnet. Man forhandlet i Oslo om å
komme til en ordning basert på fred!" Dahl, Hans Fredrik (2013). “Krig eller ikke” publisert i Dagbladet
URL http://www.dagbladet.no/2013/11/10/kultur/meninger/ideer/sondagskommentaren/hans_fredrik_dahl/30222786/ (22.11.2013).Sitatet sier oss at person/personene
har opplevd denne krigen på nært hold, og er derfor de skriver, ‘’ . En
fredsavtale med Hitler lå rett rundt hjørnet.’’, denne setningen alene sier oss
at dette var noen som hadde høye stillinger, og som kunne vite at en
fredsavtale med Hitler lå rett rundt hjørnet. Et annen sitat som styrker denne
påstanden er hentet fra: .» Inn i atomalderen, Cappelen 1989 og sier følgende: «Selv om regjeringen hadde valgt å fortsette krigen mot tyskerne, ble det i de okkuperte områdene raskt inngått samarbeid mellom nordmenn og tyskere. Samarbeidet ble innledet før kampene i Norge var over. Flere tusen nordmenn tok arbeid på tyske anlegg.». Dette sitatet viser oss også at Norge kjempet for sin nasjon, men at de ville unngå krig. De gjorde sitt beste, men det var vel ikke til noe nytte, og de overga seg etter en kort stund. Disse to sitatene kan vi si prøver å fremstille Norge i et positivt lys, altså at de var tappere som kjempet i mot tyskerne.

To andre sitater viser oss noe motsatt, hvor Norge er litt mer pysete. Det første sitatet sier de følgende:"De
trengte aluminium for å vinne krigen, og møtte ingen motstand fra norske
industriledere. Snarere tvert
imot. Norsk historieskriving om andre verdenskrig har vært selektiv." Jacobsen,
Hanne Østli (2013). “Tyske krigsplaner fikk norsk drahjelp” publisert av forskning.no URL: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/353375 (22.11.2013). Man får en følese av at dette sitatet har blitt skrevet mye senere
etter krigen på grunn av setningen ‘’ Norsk historieskriving om andre
verdenskrig har vært selektiv.’’ Et
annet sitat som viser hvor sløv nordmenns kamp var er sitatet som er hentet
fra: Fossen, Erling (2008). “Motstand glorifiseres” Publisert i Aftenposten URL: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2822127.ece (25.11.2013) Og sier følgende:“Hovedgrunnen til at vi glorifiserer motstandsbevegelsen er for å dekke over den bedrøvelige norske krigsinnsatsen. Norges konvensjonelle krigføring var rett og slett latterlig svak. Forsvaret var i en bedrøvelig tilstand etter mange år med nedrustning, og besto i realiteten av skrapjern, tøyfiller og soldater som knapt visste foran og bak på et gevær. To måneder tok det å besette et land som er skapt for geriljakrig av afghansk merke. Det ulendte og spredtbygde norske territoriet er umulig å kontrollere. Enda verre er det at tyskerne bare trengte rundt 800 mann for å besette hovedstaden. [Det var ] (...) nok til å få hele regjeringen og hæren til å flykte med halen mellom bena. Knapt et skudd ble vekslet før de tyske soldatene marsjerte langs Karl Johans gate.”. Dette sitater gir oss også en følese av at dette har blitt skrevet etter krigen når de beskriver situasjonen den gang. Disse to sitatene viser oss at Norge var et lite land med ikke så mange ressurser og makt til å slå tyskerne.

Forskjellen mellom kildene er at de to første sitatene fokuserer mer på det positive ved Norge. Dette ved å vise at Norge kjempet for sin egen nasjon. De to siste sitatene er både konstruktiv og destruktiv, altså det er både positive og negative sider som kommer frem. Det var bra at Norge ikke ville kjempe for å skape konflikter, men på den andre siden ble de annsett på som tapre på grunn av et stort nedgang på en kort tid. Synet på okkupasjonstiden har endret seg på grunn av ulike informasjonskilder, disse har blitt skrevet ned på ulike tidsperioder.

Kilder: http://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig)

http://no.wikipedia.org/wiki/Angrepet_p%C3%A5_Norge_i_1940

Fossen, Erling (2008). “Motstand glorifiseres” Publisert i Aftenposten URL:  http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2822127.ece (25.11.2013)

Dahl, Hans Fredrik (2013). “Krig eller ikke” publisert i Dagbladet URL http://www.dagbladet.no/2013/11/10/kultur/meninger/ideer/sondagskommentaren/hans_fredrik_dahl/30222786/ (25.11.2013)

Jacobsen, Hanne Østli (2013). “Tyske krigsplaner
fikk norsk drahjelp” publisert av forskning.no URL: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/353375
(22.11.2013)

Inn i atomalderen, Cappelen 1989