mandag 5. mai 2014

Koloniseringstiden i India

Imperialisme vil si at en stat utvider sin egen makt og innflytelse på bekostning av andre stater. En koloni er et område som ligger utenfor ditt lands område, og er tatt over ved hjelp av makt. Imperiet varte fra 1870 til 1914.Det var en del land som ble kolonisert under 2.verdenskrig, og etter.

Et av landene i Asia som ble kolonisert var India. På den tiden besto India av blant annet nåværende, Pakistan og Bangladesh . Det indiske samfunnet var svært mangfoldig, og taltes flere språk i landet. I følge Grimnes m.fl.:2008:s.119) etter en rekke kriger utvidet britene fram mot 1850 den delen av India som de hadde kontroll over. Det var mange som var misfornøyde med koloniseringen, og gjorde opprør. Det ble hardt slått ned på opprørne, og britene hadde makten.
India fungerte som en britisk koloni. Engelsk språk, britiske lover og europeisk kultur preget landet. Forutsetningen for britenes styre i India var millitærmakt. For britene var India viktig både militært og økonomisk. Britene handlet med indiske råvarer, som krydder, bomull og te. Blant annet råvarene gjorde india til et spennende mål for britene. Disse kunne brukes i produksjo av nyskapende produkter som kunne selges videre. Selv om India tilsynelatende startet som kun en interessant handelspartner for britene med råvarer som nevnt, bomull, krydder osv. Viste det seg at britene hadde større intensjoner med landet. For Storbritannia var det viktig med tilgangspunkter langs den veien mellom India og Storbritannia. Fordelene ved koloniseringen var at under britisk styre ble det bygd jernbaner i stort omfang slik at det ble lettere å eksportere og importere ulike varer.
Utdanningssystemet bedret seg når briterne tok over. Styreformen ble demokratisk, selv om det ikke var så demokrati, fordi det var briterne som kun hadde  Språket er kanskje den største fordelen som briterne ga inderne, det gir en forbindelse til resten av verden, og dermed er kommunikasjonen landene på tvers mye bedre. Som følge av imperiumet er Indias posisjon i verden styrket og de har nært forhold til Storbritannia. Briterne ga også India, en hånd inn i handelsverden, og landet er idag størst når det gjelder import og eksport av varer verden over.

Til tross for fordelene, har den også gitt en ganske stor ulempe, nemlig at industrialiseringen i landet har vært svekket, fordi briterne ikke hadde bruk for det og dermed tok ikke India del i det. Som følge av industrialiseringen trengte bryterne råvarer som bomull, kull, olje, te og krydder, for å få  industriene sine til å  gå sin gang. Dette førte til at mye av naturressursene i landet ble tatt ut,  og industrialiseringen var manglende. Begge to sammen førte til at landet er relativt fattig, med fattigdommen synes ikke så godt i storbyene, med tiden har likevel landet bygd seg opp. Ny ideer som gjorde at Europa fikk en revolusjonerende utvikling, nådde ikke India før senere. Hadde det ikke vært for kolonimaktenes ønske om å bevare det føydale samfunnet i India, finnes det ingen grunn til at India ikke hadde fulgt i samme baner. Kolonimaktene utnyttet land og hindret dem i å henge med på utviklingen som Europa gjennomgikk.
 Kilder:
§  http://www.stavanger-kulturhus.no/STAVANGER-BIBLIOTEK/NORD-SOER-BIBLIOTEKET/SPOERSMAAL-OG-SVAR/Koloniseringen-av-Asia)
§  Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, tidslinje 2, Aschehoug, 2009.










Gjennom årene har  Norge både vært i union med Danmark og Sverige.  Det ble undertegnet en kieltraktat mellom 14 og 15.Januar i 1814. Traktaten handlet om blant annet at Norge skulle bli en selvstendig stat i unionen med Sverige. Norge skulle ikke bli en del av den svenske staten, men skulle inngå i en personalunionen. De skulle ha felles konge. Avtalen førte til opprør i landet, en del var uenige, og noen enige.  I Februar, 181 møtte folket til riksforsamlingen på Eidsvoll.  Et stort flertall av representantene, ca 80%  var for et selvstendig norsk kongerike under Kristian Fredrik, mens noen ønsket ikke dette.  Kristian Fredrik ble valgt enstemmig til Norges konge, og grunnloven ble undertegnet av alle 112 representantene. En av grunnene til hvorfor kristian Fredrik ble valgt til konge, var fordi selvstendighetspartiet mente at grunnlovsarbeidet ikke var komplett uten å ha valgt en konge.

mandag 17. mars 2014


Norges import og eksport

Import:

Korn

Tekstiler

Sukker

Tobakk

Kaffe

 

Eksport:

Fisk (torsk, sild)

Tre (trelast)

Tønner

Tran

Brennevin

 Ost

Smør

Kjøtt

poteter


Toll og toll-lister fra fortiden
Toll er avgifter som staten legger på varer ved landets grenser. Dette gjelder altså varer som tas med inn til et land og dette kalles innførselstoll. Vi har også utførselstoll som vil si at varen fraktes ut av landet.

Ved å studere tollister fra fortiden kan vi se industriproduksjonen over en periode og hvilke type matvarer som har vært tilgjengelig over tid.



Transkribert
Å transkribere vil si å omskrive til en ny form. Et eksempel på dette kan være å overføre noe fra muntlig til skriftlig form. 

 


Eksport fra Bergen

Fisk (laks, torsk,sild)er noe jeg har nevnt tidligere.


Import til Bergen

Brennevin, sukker, ost, poteter, tobakk, smør


Kardemomme

Kardemomme dyrkes blant annet i India, Nepal og Thailand. Varene ble importert fra andre land enn der kardemommen ble dyrket. Norge kjøpte ikke direkte fra det landet kardemomme ble produsert i. Land i europa har videre solgt kardemommen til Norge til høyere priser for å få en fortjeneste ut av det. I dag kan Norge importere direkte fra disse landene.


Import- og eksportvarer på 1700-tallet.
Det har vært en stor utvikling i Norge eller generelt i toll-listene fra 1700- til 1800-tallet. Norge gikk fra å være et bondesamfunn til å bli et mer effektivisert samfunn. Den store etterspørselen av råvarer og andre varer påvirket samfunnet. Nye ting ble importert inn til landet, dette var noe befolkningen ikke var så vandt til. Menneskenes levemåte og levestandard var i forandring.
Gjort i samarbeid med Resham


Dampmaskin:


I 1776 lanserte James Watt en maskin som fikk stor betydning for utviklingen i industrielle revolusjon. Dampmaskiner ble lagd av jern og stål.Dampmaskinen ble brukt  blant annet til å holde gruvegangene tørre. For å drive dampmaskinene måtte en bruke kull. Kull var også et av de viktigste tilskuddene til at dampmaskinene ble så effektive. I 1835 var tre fjerdedeler av denne industrien drevet med dampkraft.
 
Jeg valgte denne oppfinnelsen fordi den har på mange måter hjulpet oss. Den ble jo blant annet brukt til å pumpe ut vann av gruver, drive maskinene i bomullsfabrikker.
 
Før 1750 ble all arbeid utført uten maskiner, etter 1750 ble menneskene erstattet med maskiner. Dette førte til en rask vekst i vareproduksjon og handel, jordbruk og tjenestenæringer. Dette er grunnen til at jeg valgte akkurat dette bildet for å vise hvor viktig maskiner betyr for vår utvikling.




 
 
 
 
 

søndag 26. januar 2014

Familieoppgaven.'' Reisen til Norge''

Jeg har valgt å skrive om reisen fra Pakistan til Norge. Hvorfor var det så mange som flyttet til Norge? Min Pappa som kun var 17 år gammel reiste til Norge helt alene. Hva var grunnene til at han valgte å reise til Norge helt alene? Var det så dårlig arbeidskraft i Pakistan?
Jeg valgte å skrive om dette fordi jeg egentlig ikke hadde noe annet å skrive om. Heldigvis opplevde ikke besteforeldrene og foreldrene mine krig. Men på den andre siden er det jo spennende å høre historien om hvordan det var før i Norge og hva som har endret seg.  Og i tillegg få vite hva den egentlig grunnen var for at pappa flyttet til Norge.
Jeg intervjuet som sagt Pappa som er min mikrokilde.

søndag 19. januar 2014

Hva var grunnen?


Hva var den virkelige årsaken til at pappa kom til Norge? Påvirket krigen mellom India og Pakistan han? Eller kom han til Norge på grunn av færre ressurser i Pakistan?
Litt av intervjuet som jeg hadde med pappa! :
Hvordan var det når du kom til Norge, og hvordan er det nå?
- Det har endret seg mye med tanke på at man har tilgang til flere ressurser i dag. Og teknologien utvikler seg stadig. Folk var mer samlet og sammensveiset tidligere, nå er alle så opptatte i den travle hverdagen. Og ikke minst på grunn av teknologien som har utviklet seg. Folk er mer på Facebook og chatter enn å møte ansikt til ansikt. Det er litt trist på grunn av teknologien, men det positive er at teknologien bidrar til flere goder med seg.

Savner du å bo i Pakistan? Ville du heller ha levd livet ditt der eller her?
Jeg savner Pakistan, men liker meg veldig godt i Norge også. Ville ikke ha flyttet til Pakistan for godt, men reist dit for en stund ja.

Når var det du kom til Norge?
Jeg kom til Norge på 1975 tallet.

Hvor gammel var du da?
Da var jeg 17 år gammel.

Når du først flyttet til Norge, kom du helt alene eller med noen?
Jeg kom helt alene, og bodde med svogeren min.

Når kom mamma til Norge?
- Hun kom til Norge i år 1988.

Hvorfor kom du til Norge?
Jeg kom til Norge pga av fattigdom i Pakistan. Jeg ville se en annen verden, og tenkte Norge kunne være en god mulighet. Jeg ville tjene for familien min, og støtte dem. Norge hadde flere ressurser enn i Pakistan.

Hvorfor reiste du akkurat til Norge? Hvorfor ikke til et annet land?
Jeg hadde bekjente som bodde der, og tenkte det var bedre å bo i et land med noen jeg kjente.

Fikk du jobb lett?
- Jeg var heldig med å få jobb, men det var krevende å jobbe.


Kildene jeg kommer til å bruke fremover er selvfølgelig Pappa som er min mikrokilde.
Guha, Amalendu - Innvandrere i Norge
http://www.kildenett.no/artikler/2009/1236597403.29 - Om innvandring til Norge.

 

søndag 5. januar 2014

Familieoppgave

Vi har  fått et prosjekt som heter '' Familieoppgaven'' hvor vi skal forske på noe, og finne svar ved et tema vi selv velger. Innleggene vil derfor handle om denne oppgaven.

Jeg har valgt å undersøke om hvordan det var når foreldrene mine flyttet til Norge. Hva som har endret seg fra 1970 årene og frem til i dag. Om det er positivt eller ei og andre aktuelle spørsmål. Jeg har valgt Pappa som hovedkilden min, altså mikrokilde.

Korea krigen



Den andre verdenskrig hadde også satt sine spor i Asia, og i 1945 var det uklart på hva som kom til å skje i de okkuperte områdene. På grunn av uenigheter om hvem skulle eie områdene osv førte det til konflikter i ulike områder. Jeg har valgt å skrive om koreakrigen som brøt ut i den kalde krigen. Aller først vil jeg skrive om hvorfor denne konflikten kan ses som en del av den kalde krigen. Hva koreakrigen gikk ut på, og hvem som kjempet mot hverandre.Om konflikten løste seg eller ei.

Koreakrigen er det fremste eksempel på at den kalde krigen uviklet seg til en verdensomspennende konflikt. Korea hadde vært under japansk styre, men etter at det japanske nederlaget i 1945, rykket sovjetiske og amerikanske styrker inn fra hver sin kant. Landet ble delt i to. I nord var det slik at det ble styrt utifra de kommunistiske reglene som Sovjetunionen innsatte. Mens USA ga makten i sør til en regjering som støttet seg på høyere offiserer og rike godseiere.  I 1950 brøt krigen ut når nordkoreanske styrker gikk til angrep over grensen. Nord siden ville at landet skulle bli ett igjen med støtte fra folk som var misfornøyde med styret i sør. Kina var med og støttet den nordske siden for angrepet, men USA sendte tropper til forsvar for regjeringen i sør.

USA og FN fortsatte krigen etter at de nordkoreanske styrkene var blitt drevet tilbake til den 38 breddegraden. USA ville forene hele Korea sammen igjen under et USA vennelig styre, men da krigen nærmet seg grensen mot Kina, ble det satt inn hundre tusener av Kinesiske soldater. (Kilde: Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008. S.316).

I 1953 ble det inngått våpenhvile, men som ennå ikke er avløst av en endelig fredsavtale. Konflikten løste seg ikke, krigen sluttet omtrent der den begynte og korea ble delt langs den samme breddegradden som før. Det var mange som mistet livet under denne konflikten, det var over tre millioner kinesere og koreanere som ble drept, mens hos amerikanske soldater var det 35 000.

Referanseliste:

Tidslinjer 2 , verden og Norge – Historie vg3 Forfattere:Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. Utgitt i 2008. S.316).